Tilbake
Stillbilde fra Touch Tours av Ellen Suhrke. Foto: Tor Willy Ingebrigtsen.
Hanne Friis
Margrethe Loe Elde
Ivan Galuzin
Ingri Haraldsen & Petter Buhagen

På nært hold

De siste årene har kunstscenen vært preget av en tendens der materialitet, taktilitet og det fysisk nære kunstverket er i økende fokus. Dette har ført til at mange kunstnere i større grad utforsker selve materialet og mulighetene det gir. En av grunnene til dette kan være at vi mennesker forholder oss til en stadig mer virtuell virkelighet; en hverdag som kan leves gjennom en finger som trykker på en skjerm. Å opphøye det sanselige, håndlagede og unike kan være en naturlig reaksjon på dette.

I utstillingen På nært hold møter elevene seks kunstnere som nærmer seg denne tematikken på ulikt vis. Hanne Friis farger objektene sine for hånd med tørkede lus og kongler, Ivan Galuzin bruker naturlim til feste beinrester på lerret, Ingri Haraldsen & Petter Buhagen har synliggjort det tilsynelatende usynlige, Margrethe Loe Elde har gjenbrukt gamle tekstiler og laget en skulptur, mens Ellen Henriette Suhrke tar oss med på en taktil omvisning, arrangert for blinde deltakere i Botanisk hage i Oslo.

Gjennom kunstverkene i utstillingen kan man diskutere spørsmål som: Hvilke sanser bruker vi i vår hverdag? Hva gjøre at noe tiltrekker mens annet frastøter oss? Hvordan forholder vi oss til det kroppslige i vår stadig mer digitale hverdag?

Om utøvere og produsenter

  • Arrangert av: Buskerud fylkeskommune
  • Kunstnere/grupper: Ellen Henriette Suhrke, Hanne Friis, Ingri Haraldsen & Petter Buhagen, Margrethe Loe Elde og Ivan Galuzin.
  • Idé/opplegg: Pilotgalleriet ved Buskerud Kunstsenter.

Om kunstner / utøver / gruppe

I Ellen Henriette Suhrkes arbeider står menneskets forhold til omgivelsene sentralt. I videoen Touch Tours får vi møte en blind kvinne som får en omvisning i Botanisk hage i Oslo. Under turen erstattes synsinntrykk av berøring og duftinntrykk, og plantene utforskes med nesebor og fingertupper. Touch Tours gir oss et innblikk i en annen måte å navigere gjennom omgivelsene. Lydsporet som følger filmen skaper en musikalsk gjengivelse av bevegelser, berøring og av stedet selv.

Hanne Friis jobber med tekstiler med et sanselig og organisk uttrykk. Den myke silkefløyelen, strukturen i overflaten og foldene, kan sammen med fargene gi assosiasjoner til kroppen eller til vekster fra naturen. Skulpturen Ornament er laget av lag på lag med plantefargede tekstiler, sydd sammen for hånd. Tekstilet er farget av kochenille-lus fra Mexico og grankongler fra Norge. Kunstneren har selv samlet inn de ulike vekstene og bearbeidet dem; lusene knuses til pulver og konglene kokes til suppe. Skulpturen er både gjenkjennelig og abstrakt og nærmest inviterer oss til å strekke ut hånden og berøre den knudrete overflaten. Hva ligner skulpturen på? Hvorfor får vi lyst til å ta på den?

Skulpturen til Ingri Haraldsen & Petter Buhagen er et forstørret sandkorn. Den består av lag på lag med treplater som er limt sammen. Sandkorn er noe vi i utgangspunktet opplever gjennom berøring – ikke gjennom synet. Kunstnerne har synliggjort noe vi ikke kan se med det blotte øyet. Det er nesten umulig å få øye på et enkelt sandkorn, men det er ingenting som er mer merkbart enn å få et sandkorn i øyet. Å telle sandkornene i Sahara er en umulig oppgave, men skulpturen “Saltation” viser oss hvor viktig hvert enkelt kan være.

Verket til Margrethe Loe Elde kan åpne opp for et vell av assosiasjoner. Er det en krukke eller en busk, er den gravd opp av jorda eller falt ned fra himmelen? Ved nærmere øyesyn ser man at den abstrakte komposisjonen er skapt av lag på lag med tekstil. Elde arbeider hovedsakelig med utgangspunkt i tekstilt avfall. Det tekstile avfallet er interessant fordi det er nært og intimt forbundet med oss mennesker og levd liv; vi bærer det tett inntil kroppen. Klær, sengetøy og gardiner er bærere av våre historier og opplevelser. Historiene blir borte men lever allikevel videre som avtrykk i materialene, som slitasje, hull og flekker. Tekstilene har denne intime og nære egenskapen samtidig som de, i et større perspektiv, representerer et enormt miljøproblem.

Ivan Galuzin er opptatt av menneskekroppen, og ser på den som en maskin som produserer slagg og avfall.  I hans kunstneriske praksis undersøker han hva et menneske er bygget opp av. Visste du for eksempel at 99 % av menneskekroppen består av bare 10 grunnstoffer?

Verket Stock ser ved første øyekast ut som et slags maleri, men ved nærmere øyensyn ser man at det slett ikke er maling på lerretet, men beinrester. Beina er rester etter en middag som kunstneren holdt for sine venner. Det som holder de på plass på lerretet er naturlig animalsk lim som oppstår i en kjemisk prosess når man koker bein. Utvetydige følelser dukker opp og man føler både tiltrekning og avsky.



Publikumskommentarer